Feliz Navidad... Feliz Navidad...
Så er det gått en stund siden sist jeg har oppdatert bloggen min... Eksamene er overstått, vi har sagt forvel til hverandre, jeg har gått min siste tur i Playa, og har sittet på et fly som tok meg til San Francisco. Før jeg begynner å fortelle om San Francisco ( og før jeg begynner å klage over hvor KAAAALDT !! det er her) så skal jeg fortelle om den siste tiden min i Mexico 
Vi fikk svar på midtveiseksamene våre i reiseliv. Jeg fikk en A så jeg er super fornøyd med den 
Spansk muntlig hadde jeg fredag den 30. november. På den fikk jeg også en A på, gudskjelov hehe... alt annet ville vært flaut! Tiden frem til den skumle onsdag 5. desember gikk til reiselivsstudier, men unntak av 3 timer på mandagen som gikk til en veldig merkelig spansk skiftlig eksamen.
På den store skumle dagen møtte vi opp i den nye skolebygningen for å ta eksamen i reiseliv/eksphil. Vi fikk oppgavene av en mann som var kommet hele den lange veien i fra høyskolen i Telemark for å se at alt gikk etter reglene. Etter 5 lange timer med skriving, forklaring av begreper, tegning av modeller og grafer så var vi enderlig ferdige med vårt studie! Woooohoooo...
Vi gikk hjem ordnet oss til reiselivslunch på Glass bar.
Det var en helt utrolig god middag! Vi var så mette at vi nesten trillet ut! Det normale å gjøre (som de fleste ville gjøre) hadde vært å rulle seg inn på sofaen eller senga, men en del av oss jentene løp rett til salsa time.
Her har vi et bilde fra en annen salsa time
Her danser jeg med Ernesto Vi danset hull i alle sokker vi eide.
Uten sokker fikk man ille blemmer...
Fredag var det siste kveld vi kunne gå på Kitxen å høre på Dany synge. Vi har vært der alle fredager vi har hatt muligheten til det. Sukk...
Her har vi bilde av Dany en kveld han sang noen sanger ved bordet vårt etter at han var ferdig
aaaw...
Kine, Linnea og Daniel
Grete og Kine
Daniel, Kjartan, Adam fra Canada, og Martin fra Sverige.
Daniel, Pia, Grete og Adam tok dykkelappen sammen med Martin som instruktør
Pia og Martin
Rebusløpet!
Lørdag 8 desember var det den store dagen. Vi skulle ha avslutningsmiddag på kvelden.
Alle studenter og lærere. Det var spådd mange tårer... MEN! først rebusløpet som vår
kjære sosialkomite hadde satt sammen. Vi ble delt opp i tilfeldige grupper, og måtte kle oss ut.
Jeg kan love dere at om ikke alle i Playa del Carmen hadde lagt merke til at det var 55 norske studenter
i byen så la de merke til det på denne dagen!
Min gruppe var Helen, Alise, Tonje, Marte, Daniel og meg. Vi møttes i vår leilighet for å kle oss ut.
Vi diskuterte litt frem og tilbake i tiden før. Både tegneseriehelter, cowboyer, søppeltroll og annet var muligheter, men vi endte opp med å velge norske smånisser!
Her ordner Helen og Marte seg på badet mitt
Lille Tonjenissen
Se på våre søte røde kinn
Her er gruppa foreviget i Alises og min grønne stue
Alle smånissene trippet til skolen hvor de møtte cowboyer, maya indianere, indianere og hippier.
Vi ble gruppe 1 og fikk den første spørsmålsrunden. Et av spørsmålene var blandt annent hva heter presidenten i Mexico. Svaret er Felipe Calderon da vet dere d.
Her er bilde fra oppgaven på Playalingua hvor vi måtte få opp spørsmål som lå under en konkylie i bassengert.
Neste stopp var "Litros" på vei mot stranda. Her skulle vi vippe et glass over en flaske.
Klarte man det ikke så måtte man drikke en shot tequila. Jeg var den eneste på min gruppe
som klarte det, men jeg tok en shot tequila med gruppa mi likevel! Alle for en !
Så løp vi ned på stranda. Vi fikk mange rare blikk når vi smånisser invaderte stranda.
Her er bilder fra første post...
Vi skulle løpe rundt denne greia 10 ganger! Det blir du svimmel av d!
Marte ble så svimmel at hun datt!
Daniel løp kjempe fort!
Her har vi noen bilder på vei til neste post. Veldig mange tok bilder av oss, og mange
tok bilde av seg selv med oss hehe... norske smånisser er ikke vanlig på Mamitas stranden.
Neste post var å få pennen ned i flaska!
Her ser vi Martes forsøk. Daniel fikk d til på 6 sekunder! Rekorden var desværre 4!
Vi gikk rundt til barer for å samle ølkorker for å få ekstrapoeng.
Her ser dere gruppe bilder
De greske Gudene som ble tilbedt av mang en strandløve på Mamitas
Hipphopp jentene og sossegutten ( vanligvis er det Emil som er hipphopp)
Hippiegruppa
De søte nissene
Indianerene
Mayagruppen som vant for beste kostyme
De hadde gjørme gnidd utover kroppen. De kom rett fra pyramidebygging nemlig.
Hm... sølvgruppa... kom aldri frem til hva de var egentlig
The Cowboys
Turistgruppa som også fikk mange merkelige blikk, men desværre ikke fordi
folk trodde de var utkledd....
Tilbake på skolen fikk vi Champagne og jordbær
Helen skulle hjelpe med å åpne Champagne... hun skulle løsne korken litt med tennene...
God ide! Gudskjelov hadde hun tennene hardt i korken da den gikk av hehe...
Her er verdens beste assistent Diana. Jon og Vigdris er heldige som har henne
Sunniva nyter jordbær
Daniel slapper av
Maya kvinne Guro
Superkoslige Ann som alltid er hjelpsom. Hun blir en av spansklærer for fremtidige studenter.
Kristin er trønder sjø!
Snipp snapp ute... så var rebusløpet ute... smånissen gikk hjem med en halvfull flaske...
Avslutningsmiddag
På kvelden hadde alle gudinnene, gudene, cowboyene, indianerene og smånissene forvandlet seg tilbake til studenter. Allerede da Jon ønsket oss velkommen til restaurant El Divino, og takket for et flott semester begynnte tårene å trille hos noen.
Tonje var en av de som maskaraen rant på
Tone, meg og Solfrid
Det var en trist stemning når Vigdris takket oss for et flott semester, og ønsket sosialkomiteen velkommen til å fortelle hvem som hadde vunnet beste komstyme, og mest poeng. Maya-indianere vant beste komstyme og sølvfolket hadde fått mest poeng.
Vi visste det skulle komme en overraskelse, men vi visste ikke helt hva...
Midt i desserten fikk vite hva
her ser vi Pia og den super gode ostekaken!
Overraskelsen en sang Ikke en hvilken som helst sang ! Vår sang!
Her får dere lese den. Husk å synge den i hodet til Musevisa
VI BADET I CENOTE OG SÅ PÅ EN RUIN (melodi: Musevisa)
En høstdag i september, på Gardemon vi stod.
Vi gråt og sa farvel før helt til Mèxico vi dro.
Flyet var forsinket, men saken er som så.
Når nordmenn er på tur, så blir vi alltid ventet på.
Ref:
Hola amigos, vamos a Mèxico.
Er det en gang vi koser oss, så må det være nå.
Hola amigos, vamos a Mèxico.
Den tiden som vi har her, vil vi alltid tenke på.
Vi møtte opp på skolen, der Jon og Vigdis var.
Velkommen her til Playa, sa Jon og var så klar.
Nå skulle festen starte, ja nå var det i gang.
På Skybar startet oppholdet med piker, vin og sang.
Ref:
Hola amigos, vamos a Mèxico.
Er det en gang vi koser oss, så må det være nå.
Hola amigos, vamos a Mèxico.
Den tiden som vi har her, vil vi alltid tenke på.
Bare guttene:
Jentene var mange, av gutter var vi få.
om vi ville hooke opp, så måtte det bli nå.
Vi skjønte ikke faktum, at drømmen vår var sann.
Det var blitt utdelt flere enn tre jenter til hver mann.
Ref:
Hola amigas, vamos a Mèxico.
Er det en gang vi koser oss, så må det være nå.
Hola amigas, vamos a Mèxico.
Om alle går i fella, så må jula feires nå!
Bare Jentene:
vi studerte gutta nøye, og tenkte da som så.
D`er bare fjorten uker, så dette skal nok gå.
og om det blir for ille, så stiller de nok opp.
Paco, Juan og Cesar med sin gyllenbrune kropp.
Ref:
Hola amigos, vamos a Mèxico.
Er det en gang vi koser oss, så må det være nå.
Hola amigos, vamos a Mèxico.
Den fella går vi aldri i, det må dere forstå.
Vi badet i cenote og så på en ruin.
Og badet i cenote og så på en ruin.
Vi badet i cenote og så på en ruin.
Og ingen tvil, cenoten og ruinen den var fin.
Ref:
Hola amigos, vamos a Mèxico.
Er det en gang vi koser oss, så må det være nå.
Hola amigos, vamos a Mèxico.
Merida, Chichen Itza og Tullum har vi vært på.
På kveldene vi festet, på litros møtes vi.
Der finnes drink i litervis, for alle som har ti.
Og beachcluben Blue Parrot er nest og sist stopp.
Der danser vi på baren helt til solen har stått opp.
Ref:
Hola amigos, vamos a Mèxico.
Er det en gang vi koser oss, så må det være nå.
Hola amigos vamos a Mèxico.
Tequila og corona er det nok av, kom å få!
Diana, Jon og Vigdis, tusen takk for alt.
og våre kjære maestros, vi klarte oss når det gjaldt.
Nos han enseñado mucho español.
Esperamos que tengan vidas con amor y sol
Ref:
Adios amigos, vamos a Noruega.
Dette er vemodig, men vi klarer oss nok bra.
Adios amigos, vamos a Noruega.
Nå er det slutt, men minnene kan ingen fra oss ta
(Sakte, por favor)
En tur med mye glede, nytt vennskap har vi fått.
vi håper også alle at eksamen er bestått.
vi vender hjem til Norge, for vi har nådd vårt mål.
som venner reiser vi oss sammen opp og tar en skåååål.
Takk for et fint semester!
Hilsen Guro, Nanna, Helen, Ann-Elin, Kristin E., Maren, Rune og Sven
Det var en utrolig koselig måte å avslutte middagen på.
Det var lange køer for å gi klemmer og si hade til spansklærerene, Diana, Jon og Vigdris.
Jeg klarte ikke helt å holde på tårene selv helt på slutten...
3 1/2 mnd gikk så fort! Nå var det ikke lenge til vi skulle si hade til hverandre og dra fra Mexico.
Vi gikk ut hele gjengen på kvelden
Dykking i Cenote "Dos Ojos" ( to øyne)
Mandag dro Grete, Pia og jeg sammen med dykke instruktørene Martin (Sverige) og Luis (Mexico) for å dykke i cenote Dos Ojos. Vårt område er et av få i verden som har Cenoter man kan dykke i. Det tar 10 000 vis av år for cenotes å dannes. Det var helt utrolig å kunne dykke i den.
Her løfter sterke Pia tanken ut av bilen
Her er mitt dykkeutstyr.
Vi hadde kjempe tykke våtdrakter. Jeg fikk armer og bein inn i min drakt med fikk ikke dratt dem ordentlig på plass.
Jeg måtte vakke som en pigvin for å komme meg ned i cenoten, og få våtdrakten ordentlig på meg. Da den var på plass fikk Grete, Pia og jeg på oss utstyret. Vi kom oss ned i cenoten og begynnte vårt første cenote dykk.
Det var helt utrolig å dykke der inne. Vi hadde lommelykter for å se ordentlig, og vi så på alle de forskjellige dryppsten formasjonene. Det var morsomt å se hvordan luften vi pustet ut la seg i taket i gangene. De så ut som en sølvmasse.
Her ser vi meg
Grete
Pia
Kine og Luis
I pausen mellom dykk 1 og 2 begynnte det å pøs regne! (Luis sa "å nei nå blir dykkeutstyret vått... haha... )
På et tidspunkt i det andre dykket gav Luis tegn til at vi skulle sette oss ned på bunnen, holde hverandre i armene og skru av lommelyktene... Det var helt mørkt! Sort! Black! Negro! Ikke noe lys å se noe sted! Vi satt sånn en stund... ja... det er helt svart ja.. har lagt merke til det.... hmhm... lalala vi sitter her i mørket... brr kaldt egentlig... tja... kan vi fortsette snart? hmhm... Sånn ja der skrudde han på lommelykta si, da kan vi skur på våre også
Vi kom opp i flaggermushula. Det var ikke så veldig mange flaggermus å se, men det hang da noen familier her og der
Da vi var kommet ut av utstyret og draktene snakket vi med en mann som har som sin mission i livet å kurere menneskeheten for sin unødvendige slangeskrekk. Han holdt et foredrag for oss som var kjempe bra. "this is not about snakes" Det handlet om frykt. Hvorfor er mennesker redde for slanger? Jo... fordi foreldrene er det, vennene, lærerene, naboene, kort sagt de aller fleste man kjenner er redd for slanger. Hvor kommer denne frykten i fra? Film, tv, bøker osv. Han fortalte oss at 90% av verdens slanger er ikke giftige. Går du over gata uten å se deg for og blir truffet av en bil kalles det bilulykke. Går du i jungelen uten å se deg for, tråkker på en slange og den biter deg kalles det ikke en "slangeulykke" neida... slangen ANGREP!
http://www.uga.edu/srelherp/ecoview/Eco78.htm
Husker ikke helt hva fyren het, men denne linken er noe alla det han sa
Grete var livredd slanger før foredraget....
Pia hadde aldri holdt en slange før
Ser dere en lille søte sølvgrå slangen som klatrer på meg? Den var så søt atte
Pia og Fortuna (den heldige)
Fortuna har et stort arr etter at noen hadde forsøkt å drepe henne ved å stikke et stålrør igjennom henne.
Stakkars liten 
Her ser vi Martin. Han dykket ikke med oss en dagen. Han bare snorklet
Alt i alt var det en super dag, med en utrolig dykke opplevelse og kurering av Gretes slangeskrekk
Feliz Navidad... Gooood Jul
Her ser vi naboens juledekorasjon
Playalingua språkskole klar for jul
En dekorasjon i avenida 5 Gågata og hovedgata i Playa
Her ser vi en julenisse som kjørte rundt i gatene og kastet godteri
Barn i Mexico pynter en gren, og går rundt til hus for å synge. Da forventer de små mynter eller godteri.
Disse gikk i gågata. Tror de fikk seg en god fangst i løpet av kvelden. På julaften deler de pengene og kjøper mer godteri som de koser seg med. Så søte de er
Hasta luego
Onsdag morgen dro Pia ( og nesten alle andre) Vi sa hade kvelden før, og jeg klarte nesten å la vær å gråte. Tårene trillet litt på vei hjem likevel. Det er alltid trist å si hade til gode venner.
Jeg dro ut å dykket på onsdagen. Med havskilpadder! De var så utrolig flotte. Jeg har ingen bilder i fra de to dykkene, men jeg kan lov deg jeg husker de godt. Her er et bilde av en havskilpadde.
Hvis noen skal til Playa del Carmen og vil dykke så gå på
http://www.diveshopmexico.com/ Super dykkebutikk
Torsdag var det Linneas tur å dra. Klarte ikke helt holde på tårene da heller
Brukte dagen på å ligge på stranden med Nanna og Grete, så shoppe med Nanna senere på dagen.
Vi spiste en super merkelig middag hjemme hos meg etterpå hehe... Først to skiver brød med en halv hamburger( hadde bare en igjen) et stekt egg, tomat og ketchup (catsup som det heter i Mexico av en eller annen grunn)
Dette var vel hovedretten vår, og til desset hadde vi et fjell med pannekaker med syltetøy
Fredag gikk jeg til ave. 5 for å kjøpe de aller siste tingene. Jeg ble overfalt av en enorm regnbyge og tok en taxi hjem kliss våt! Fikk pakket jeg de siste tingene, og satte kursen mot et Alaskafly på Cancun flyplass. I 7tiden tok jeg dette bildet fra flyvinduet som er det siste bildet jeg har i fra Mexico
Jeg måtte le da jeg satt å så deprimert ut av vinduet, og en fyr som sto på rullebanen i refleksvest vinket til meg. Tenkte først det nok ikke var meg siden jeg tross alt satt inne i et stort fly, men joda. Han fortsatte å vinke veldig energisk. Det var til meg. Hehe... Mexicanere altså! vinket tilbake, så at han så veldig fornøyd ut før han fortsatte å jobbe. Jeg fikk forresten hele 3 seter hvor jeg nesten behagelig sov min vei til San Francisco...
s 
